Kroppsøvingslæreren
En gang iblant blir jeg faktisk minnet på at det jo nettopp er "Gymlærer" jeg egentlig har vært her i livet, f.eks. når NRK´s nyhetsreporter Stein Kåre Kristiansen med en viss ærbødighet gjenkjenner meg på Tostrupkjelleren, og kommer bort for å snakke om gymtimene våre i gamle dager og sånn. Det kommer da nærmest som en overraskelse for ham og andre med tilsvarende relasjoner til meg at jeg også har drevet med politikk og stoffmisbrukerbehandling og vært engasjert i mange forskjellige kulturelle og samfunnsmessige sysler, slikt som da andre personer mest assosierer meg med. Jeg tror rektor Heli var den av mine mange foresatte i løpet av alle disse år som mest både forsto og verdsatte min gjerning som kroppsøvingslærer. Allerede da etterfølgeren, Sirevåg, skulle skrive tjenesteattest til meg, var jeg på vei over til andre hovedområder i min pedagogiske gjerning.
Selv fastslår jeg bare uten falsk beskjedenhet at min undervisning i kroppsøvning var preget av meget stor grundighet og entusiasme, og at de aller fleste elevene på Katta som jeg var fast lærer for, og de på Hegdehaugen og Aars og Voss som jeg var vikar for, satte stor pris på dette. Ikke minst viet jeg de pedagogiske aspekter ved timeoppleggene og de individualpsykologiske aspekter hos elevene stor oppmerksomhet. Ingen elever måtte føle seg som "tapere", men heller ingen måtte føle at de ikke fikk utløp for sine prestasjons- og konkurransebehov! Dette lot seg nemlig utmerket godt forene på den tiden, selv om kanskje ikke alle "sosialdemokrater og skrivebordspedagoger" skjønner det i våre dager!
"På trykk" angående Kroppsøvingsfaget deltar jeg i en polemikk omkring Ruth Morrisons pedagogiske gymnastikk i kroppsøvingsmiljøene omkring både Gymnastikkskolen og lærerskolene, og ikke minst i Departementet og i Statens Idrettsråd. Min fri-idrettsoppmann fra BUL, Jacob Naadland, kroppsøvingslærer ved Sagene folkeskole og øvingslærer ved Sagene lærerskole, var nesten paradoksalt en av ildsjelene bak denne nye retningen, siden han samtidig var så sterkt engasjert innenfor toppidretten, som selvsagt måtte utvikles gjennom nitid innlæring av bestemte optimale bevegelsesmønstre og ikke frie bevegelser.
Rektor Wergeland, selve hovedeksponenten for en moderne utgave av tradisjonell empirisk videreutviklig av någjeldende pedagogiske ideer om både gymnastikk og idrett, var meget kritisk mot disse nye toner fra England. Det samme var i utgangspunktet jeg, også ut fra min forankring i Wergelands prinsipper og i toppidrettstrening, hvor detaljert teknisk instruksjon og konkurransemotivet måtte være sterkt overordnet frie aktiviteter og lekemotiver, samt at faget kroppsøving gradvis nå begynte å bli også et teoretisk fag med kunnskapsformidling om
treningsprinsipper som bakgrunn for at elevene skulle lære å ta vare på egen helse.
Av en eller annen finurlig grunn får jeg etter hvert "en høy stjerne" hos Statens gymnastikkonsulent Helfrid Ruud, fruen til Universitetets rektor Johan T. Ruud. Jeg lurer på om både Naadland og rektor Heli, samt Egil Frøystad i Idrettsrådet kan ha noe med disse anbefalinger av meg å gjøre.
I hvert fall fikk jeg stipend, dro på en uforglemmelig studietur, sammen med en rekke fine og interessante kolleger, og kvitterte etter tilbakekomst med fyldig rapport i 2 av de toneangivende fagtidsskrifter for slik debatt og informasjon på denne tid, nemlig "Kroppsøving" og "Vår skole" Etter det gjør jeg ikke stort mer for å utbre de nye prinsipper innenfor den norske utforming av kroppsøvingsfaget, og skuffer vel kanskje mine oppdragsgivere i så måte, skjønt det aldri ble brakt på bane som sak eller problemstilling. Jeg fortsatte min kroppsøvingsundervisning og min trenervirksomhet som før, men brukte likevel fra tid til annen momenter og bruddstykker fra "engelsk gymnastikk" som supplement og avveksling i mine aktiviseringsopplegg - og bare det kan vel da sies å være noget? Det er den lærdom jeg får ved Statens Gymnastikkskole, nederste avdeling militærlinjen 1960 og øverste avdeling lærerlinjen 1962, pluss de erfaringer jeg får fra aktiv idrett som danner hovedbasis for min egen praksis som kroppsøvingslærer gjennom 7 år ved Oslo Katedralskole og diverse vikariater og bistillinger både før og etter dette.
