5.3 Aktiv i organisasjonen

Organisasjonsmessig kom jeg ganske tidlig med både i styret for JA til Eu i Kongsvinger-regionen, under ledelse av Høyre-stortingsrepresentanten Bjørn Hærnes, og i tilsvarende Hedmark fylkeslag, under ledelse av Arbeiderpartiveteranen Martin Hoff fra Hamar.
Både i lokallag, regionlag og fylkeslag var de samarbeidende og valgte personer i og for seg engasjerte og konstruktive nok, men den "fanatiske GLØDEN" som Nei-siden vant folkeavstemningen på, manglet hele tiden!

Dessuten var det en hovedmangel ved Ja-siden at den organisasjonsmessig var toppstyrt i alle ledd, at det ble gjort mye dobbeltarbeid på de tre plan nevnt ovenfor, at koordineringen var elendig både innenfor Europabevegelsens ulike organer og enda verre mellom de forskjellige Ja-partiene, AP, Høyre og tildels FRP.
Vi kom også for sent på banen med skikkelig opinionspåvirkende virksomhet, og markedsføringsmessig og agitatorisk var det ikke på langt nær godt nok!
Vi ville vel egentlig ikke bruke slike virkemidler som Nei - siden?

Jeg skriver en rekke avisinnlegg i EU-debatten.

1. mai gjennomfører jeg en "stille demonstrasjon" på "den røde plass" i Kongsvinger ved å luske rundt med Eu-flagg rundt halsen og Ja-til EU-merke på jakkeslaget mens bl.a. Grethe Fossum begrunner sitt NEI fra talerstolen.
Dette får jeg presseomtale for i Glåmdalen dagen etter.

Under Europabevegelsens stort anlagte landsmøte på Fornebus SAS-hotell 30. -31. januar 1993 var jeg en av fire delegater fra Hedmarks fylkeslag.
I mitt 3-minuttersinnlegg på slutten av debatten ble jeg høflig klubbet ned av møteleder, "lillesøster" Hanne Harlem, men innholdsmessig falt det i god jord.
Ellen CHR. Christiansen var en av møtelederne, Anders Hornslien var aktiv på talerstolen og Tor Mikkel Wara var observatør i lobbyen.
Annette Thommessen og Magne Lerheim var samfunnsaktive for siste gang før de døde...

Stemningen og aktiviteten ble etterhvert god i det tverrpolitiske lokallaget i Kongsvinger, ikke minst etter at intelligente og engasjerte skoleelever fra Europeisk ungdom og også den nye ordfører kom med.
Pensjonistene var ekstra positive. Et møte med leder Inge Lønning var godt besøkt.
Jeg håpet på "Turid Birkeland-effekten" i avisinnlegg.
Jeg prøver meg med EU-resolusjon i kommunestyret. Får saklig støtte fra Ja-partiene, men blir avvist på formelt grunnlag av ordføreren.

Trosdal fra AP og altså Wetterhus fra H kom med tilslutt med i Europabevegelsens arbeid lokalt, men ellers glimret begge de to store Ja-partiene med sitt fravær fra samarbeide med oss.
Arve Bones sa det like ut at han foretrakk å kjøre Eu-kampen internt i partiet.
Slik var det også andre steder i landet, og jeg tror det er hovedårsaken til at det ikke ble Ja-flertall.
ARBEIDERPARTIETS og HØYRES ledere burde i ettertid bebreide seg selv for manglende taktiske evner og ikke-voksen adferd med hensyn til pragmatisk samarbeidsvilje!
Jeg har dessverre aldri sett antydninger til slik selvkritikk!