Etter tragedien med Kristiansen ble den naturlige løsning at Johanne
Wetterhus rykket opp som ordfører.
Og Johanne skulle vise seg å bli en suksess som ordfører!
Samarbeidet Høyre og SV gikk helt knirkefritt, lenge, og mellompartiene,
her inklusive FRP og FRI, støttet lojalt opp.
Politisk var dette en optimistisk tid!
Og Langelandhjemmet ble bygget.
Deretter startet krangelen om utnyttelsesgrad, og de økonomiske
vanskeligheter tårnet seg gradvis opp.
I Arbeiderpartiet var det tid for skikkelig selvransakelse, og
mange både i og utenfor partiet følte at dette var på høy tid!
Fra mitt kommunalpolitiske liv i min 2. periode, som vararepresentant
for "mitt eget parti" Fridemokratene /Uavhengige, vil jeg her
bare noen usystematiske poenger som jeg har skrevet ned:
Jeg synes det er beklagelig at Steinar Krabseth ga seg med aktiv
politikk.
Jeg mener oppriktig at han var en kjempekapasitet her lokalt,
og det er nesten enda mere synd at det ikke er han som nå sitter
på Stortinget som Hedmark FRP's første representant noensinne.
Det hadde han helt sikkert gjort om han hadde stilt seg til rådighet!
Irene Linnes har imidlertid gjort en stor innsats i kommunalpolitikken
i den perioden hun har virket, og har vunnet respekt også i tverrpolitiske
kretser, så vidt jeg har forstått.