I 25-års ettertid er det helt ufattelig for meg at jeg ikke begynte
med kommunalpolitikk i Kongsvinger mye tidligere.
Det var jo så menneskelig givende, rett og slett morsomt, og noe
mer nytte for min kjære nye hjemby kunne jeg vel også så absolutt
ha gjort.
Dessverre gikk den gang i begynnelsen av 1970-årene nesten all
min tid utenom selve skolegjerningen i full post til å arbeide
som engelsklærer på overtid, for å tjene nødvendig med penger
til å betale avdrag og renter og driftsutgifter på et altfor stort
og dyrt hus som jeg hadde vært spontanidiot nok til å kjøpe 5
år etter at jeg først hadde lagt opp til nøktern boligstandard
som nyinnflytter i Kongsvinger høsten 1973. Forpliktende lokalpolitisk
engasjement reflekterte jeg ikke over en gang selv om jeg fikk
oppfordrende henvendelser om å bli med både i AP, SV, H, V og
tilslutt FRP.
Jeg forstår ikke helt hvor alle disse partifolkene fikk det fra
at jeg kanskje kunne være noe for nettopp dem. At jeg ikke fikk
henvendelser fra KrF og SP, har jeg ingen problemer med å forstå.
Kanskje burde jeg tidlig tatt spranget over i Høyre eller FRP
for politisk å forsøke å bekjempe kommunale skatter og avgifter
istedenfor bare å fortsette å arbeide som en slave for å betale
dem.
Eller jeg kunne gått aktivt inn i Arbeiderpartiet for å få virkelig
innflytelse og påvirke dette partiet innenfra. Istedenfor å velge
én av disse pragmatiske mulighetene ble det dessverre til at jeg
bare lot årene gå uten å være med andre steder enn på sidelinjen
av det lokalpolitiske, inntil jeg altså ble så gammel at det nærmest
ble sett på som en vits å være politisk debutant - men moro ble
det altså til slutt lell - så lenge det varte...!