I det hele tatt gikk det fort og lett å få det nødvendige antall
underskrifter for listedannelse, og stemningen på byen, prat på
café og tribune og til og med telefoner hjem tydet på at det skulle
bli kamp om plassene også på listen, samt at flere mandater kunne
komme på tale ved valget...
Slik gikk det ikke helt.
Da det kom til forpliktende løfter om å stå på listen, var det
mange som i utgangspunktet hadde vist interesse og sogar begeistring,
som trakk seg med de mest selsomme begrunnelser, f.eks. at de
ikke fikk lov av kona...!
At både Moe og jeg i visse besteborgerlige kretser øyensynlig
ikke ble sett på som seriøse nok som godt selskap for fine fruers
menn, tok vi snarere som et kompliment enn som en fornærmelse,
men vi anså disse frafallene til dels i 11. og 12. -time for å
være en svekkelse av listen når det gjaldt å presentere noen etablerte
også politiske tungvektere med basis i et bredere spekter av miljøer
enn slik den endelige liste ble.
På den annen side ønsket vi ikke å presse "tøffelhelter" inn på
en liste som skulle ha Vinnerkultur som honnørord.
Én tidligere kommunestyrerepresentant og tillitsvalgt fra Arbeiderpartiet
kontaktet oss og ville stille for oss, men bare hvis han fikk
1. eller 2.plassen.
Dette syntes vi var flott fordi det tydet på "vinnerinstinkt",
men for meg var 1. plassen ufravikelig dersom jeg skulle oppnå
hovedhensikten om å markedsføre Fridemokratnavnet maksimalt og
motbevise min personlige politiske død.
Lorentz Moe som makker ville jeg heller ikke gi slipp på, av åpenbare
grunner etter alt vi hadde hatt sammen i en årerekke.
Hos Fridemokratene sentralt, både under deltagelse på to årsmøter
og i brevlig korrespondanse har jeg fått betydelig oppmerksomhet
og ros for å ha markedsført Fridemokratnavnet på en både positiv,
effektiv og original måte.
Det blir meg derfor "tilgitt" at jeg hverken ved listedannelsen
eller ved senere politisk virksomhet har kunnet rendyrke liberalistisk
ideologi ut fra en liste med et overveldende flertall av UAVHENGIGE
kandidater!