Når det gjelder mine såkalte Sv-sympatier, dreier det seg om kun
én konkret handling og noen flere litt diffuse følelsesmessige
forhold:
Jeg stemte SV, Sosialistisk Valgforbund, én gang ved Stortingsvalg,
den gangen tidligere formann i Norges Kommunistiske parti, Reidar
T. Larsen, stilte i Hedmark! Jeg syntes han var en fargerik politiker
som jeg gjerne ønsket fortsatt skulle være på Stortinget, og han
var veldig hyggelig å snakke med under et valgmøte på Vinger hotell.
Det er kanskje ikke et politisk menneske verdig, men jeg har
alltid latt meg påvirke av politikeres personlighet og menneskelige
egenskaper kanskje vel så mye som hva de står for rent sakspolitisk,
altså følelsesaspektet i politikken, som før nevnt.
En vesentlig grunn for mine Sv-sympatier i en periode var at det
var mere futt og snert i "Internasjonalen" på Sv enn på Ap-arrangementer,
f.eks. 1. mai.
Hos Ap var det nesten bare musikkorpsene igjen, og nesten ingen
kunne ordene på denne fantastiske kampsangen både melodiøst og
innholdsmessig i historisk perspektiv!
Jeg har aldri vært tilhenger av NKP's eller SV's utenrikspolitikk
for eksempel.
Jeg har alltid vært helhjertet FOR NATO og EEC/EF/EU.
Jeg demonstrerte aldri i min studietid, som så vanlig var i Oslos
studentmiljø, for FNL og mot USA under Vietnamkrigen.
I innenrikspolitikken har jeg aldri vært miljøaktivist, og jeg
forstår at min venn Lorentz Moe i sin tid meldte seg ut igjen
av SV, etter et "gjesteopphold" der, nota bene i protest mot Alta-aksjonen!
SV's motiver på disse områdene er nok idealistiske og høyverdige
og fornuftige nok, men det blir noe så heseblesende krampaktig
og fanatisk og ensporet i uttrykksformene som gjør meg uvel og
negativt innstilt.
Ved siden av personlig beundring for ReidarT. Larsen, gjelder
dette i enda høyere grad for Finn Gustavsen og Trygve Bull som
jeg alltid har vært fascinert av som politikertyper.
Når det gjelder Trygve Bull, har hans gode venn og kollega både
fra Stortinget og Oslo Lærerskole, Per Lønning, beskrevet ham
som "Mer konservativ enn Høyre, mer liberal enn Venstre, mer sosialistisk
enn Arbeiderpartiet. "
Jeg føler at en slik beskrivelse langt på vei også kunne ha passet
på meg, selvfølgelig uten sammenligning for øvrig.