Svorken nostalgi

Navnesaken Kvenna-Kvanne i sammendrag

Seier´n er vår og flagg for Kvanne

På det lille tettstedet Kvanne i Surnadal kommune på Nordmøre vil kanskje 30.juni heretter bli uoffisiell flaggdag. Da fikk nemlig beboerne her tilbake sitt kjære hjemstedsnavn av klagenemnda i Norsk Språkråd etter vel tre års bitter strid med namnekonsulentane i Midt-Noreg og Statens Kartverk.

Dette stedsnavnet ble fra 1500-tallet skrevet som varianter av Quande, senere Kvande til ca.mellomkrigstiden og fra da av Kvanne inntil midten av 1990-tallet da skrivemåten Kvenna ble "snikinnført" uten at den lokale befolkning rakk å reagere før kart og veiskilter og rutetabeller plutselig var forandret til denne forhatte skriftformen som etter filologenes mening var ment å avspeile den lokale dialektuttale så nær som det var mulig å komme uten bruk av lydskrift.

Da startet journalisten og filologen Einar Kvande en aksjon som utløste et hundretalls avisinnlegg og 779 underskrifter til fordel for gjeninnføring av Kvannenavnet både på stedet og fergeleiet, i likhet med poststedet nummer 6640, som "fienden" ikke hadde kunnet gjøre noe med.

Mange Kvannebeboere/"Kvennalandinger" var sterkt engasjerte i striden, og drev lokal opinionspåvirkning; nevnes bør Jeija Kvande, Mette Kvande, Brit Kvande Hansen, Johan Stenberg og mange i mannskapet på bilfergen Kvanne- Røkkum, som hadde særlig føling med problemet i sitt daglige arbeid.

Surnadal kommunestyre fulgte opp, og vedtok med overveldende flertall at navnet skulle være Kvanne, og ordfører Bergsvein Brøske fulgte lojalt opp med sterk appell til klagenemnda i sluttfasen.

Kommunestyrevedtaket hadde nemlig Statens Kartverk etter anbefaling av navnekonsulentene anket inn for klagenevnden i Norsk Språkråd. Det syntes som om det var viktig å vise byråkratisk makt ut fra et bestemt språkpolitisk grunnsyn og bekjempe den lokale folkeviljen.

Einar Kvande førte motaksjonen videre med Kvanne grendelag i ryggen.

Eieren av den velrenommerte Kvanne camping, Arnold Wangsmo, bebudet at han ville legge ned plassen og bringe saken inn for sivilombudsmannen om ikke det skrifttradisjonelle navnet Kvanne ble gjeninnført slik at turistene fant frem. Han skaffet også vitenskapelig dokumentasjon for den etymologiske sammenheng mellom planten kvann (angelica) og stedsnavnet.

Førtidspensjonert lektor, Ola Svorken, med barndomsrøtter fra Kvanne, mobiliserte all sin polemiske kraft, og jobbet strategisk som lobbyist både i avisspaltene og overfor nøkkelpersoner i det politiske og språkfaglige miljø i Oslo, Stortinget, Universitetet og Riksmålsforbundet.

30.juni 2000 fikk disse tre aktivistene og en stor skare glade Kvannebeboere, som hadde fulgt saken med interesse og betydelig engstelse for å bli overkjørt av filologekspertisen og statsbyråkratiet, den gledelige meldingen at klagenemnda hadde vist forståelse for deres mangesidige argumentasjon, og ut fra en helhetsvurdering vedtatt at "bruksnamnet, grendenamnet, postkontornamnet og namnet på ferjeleiet blir fastsett til Kvanne."

Aksjonsleder Kvande symboliser seieren ved å klatre til topps på det forhatte Kvenna-skiltet, som hans mor nå hadde overhengt med gratulasjonsplakat til KVANNE:

Bilde 1: Flagget til topps på Kvanne camping ( Foto Birger Løfaldli "Driva" 3.juli-00)

Bilde 2: Ved innkjørselen til Kvanne fra nord. Det forhatte Kvenna-skiltet siden ca.1993 overhengt med gratulasjonsplakat med nygammelt navn, Kvanne.

Fra venstre Arnold Wangsmo, Einar Kvande og Ola Svorken. ( Foto Løfaldli "Driva")

Bilde 3: 1.side Tidens Krav 1.juli 2000, Arve Hoem

Bruddstykker av argumentasjon sakset fra Ola Svorkens diverse avisinnlegg og lobbyistiske skriv til Norsk Språkråd, Riksmålsforbundet, Surnadal kommuneadministrasjon, kulturminister Ellen Horn og stortingsrepresentant Åsmund Kristoffersen - samt fra Einar Kvandes skriv på vegne av Kvanne Grendalag ( i noe tilfeldig rekkefølge uten konsekvent kildehenvisning) følger:

Fra "Memoarer" 1. utg: ( Quande - Kvande - Kvanne - Kvenna ): I 1997-98 har denne saken engasjert meg ganske sterkt. Jeg har selv skrevet 2 avisinnlegg, og lest 24. En lokal protestaksjon og 779 protestunderskrifter har gjort inntrykk på meg. Jeg ser ikke saken først og fremst som et filologisk eller språk- og stedsnavnshistorisk spørsmål, men som et spørsmål om lokaldemokrati og respekt for menneskelige følelser! Skal Statens kartverk etter anbefaling av Statens navnekonsulenter kunne overstyre kommunestyrevedtak og pådytte en overveldende majoritet av en lokalbefolkning et navn på deres hjemsted som de slett ikke ønsker? Skal hensynet til tilnærmet dialektuttale, slik dette blir tolket av eksperter og byråkrater, veie tyngre enn hensynet til skriftmålstradisjon, uansett, og også når folkemeningen prioriterer omvendt? Jeg ønsker som privatperson med dype røtter i "barndommens rike" på Kvanne, å støtte Surnadal kommunestyre, diverse lag, klubber, foreninger og et meget stort antall sambygdinger som ønsker å beholde stedsnavnet KVANNE! Måten jeg som lobbyist kan arbeide på fra nå av, er gjennom personlig kontakt med KLAGENEMNDA i kulturdepartementet, samt eventuelt om hensiktsmessig og nødvendig, personlig kontakt med stortingsrepresentanter og journalister i riksaviser.

Etterhvert søker jeg også bistand i Riksmålsforbundet, og får fin oppbakking av Tor Guttu. I utgangspunktet vurderte jeg om dette var taktisk klokt, ettersom denne saken ikke burde vinkles som tradisjonell norsk språkstrid. Aksjonskomitéens formann er erklært nynorskmann. Surnadal kommune har nynorsk som offisielt administrasjonsmål. Mange av de sterkeste Kvannetilhengerne snakker dialekt, men skriver trolig nynorsk fordi dette har vært deres opplæringsmål i grunnskolen, mens andre har gått over til bokmål av forskjellige grunner. Uansett ønsker de Kvanne som stedsnavn! Min tanke om bistand fra Riksmålsforbundet begrunner jeg imidlertid med at jeg tror forståelsen for, og vektleggingen av, skriftmålstradisjonen er større der enn hos navnekonsulenter med sterke nynorskpreferanser i deres generelle språksyn. Jeg håper inderlig at klagenemnda kan "skjære igjennom" og vektlegge de 2 hovedkriterier, slik jeg ser det, nemlig: skriftmålstradisjon og folkekrav! Jeg kan ikke begripe at det skal være så viktig for offentlig ansatte- forskere, konsulenter og byråkrater - å presse sine egne faglige meninger og sine egne lovfortolkninger på en lokalbefolkning som bare ber om å få lov til å beholde et innarbeidet, kjent og kjært navn på hjemstedet sitt! Av presumptivt dannede, velutdannede, objektive og innsiktsfulle saksbehandlere skulle man forvente respekt for vanlige folks meninger, følelser og ønsker, og at prestisjehensyn og maktbegjær tilslutt må vike for demokratisk sinnelag!

Fra Kvanne Grendalag 6640 KVANNE Kvanne 28.08.98

Surnadal Kommune Rådmannskontoret 6650 SURNADAL:

VEDRØRANDE NY NAMNESAK - KVANNE/"KVENNA"

I samband med at Statens namnekonsulentar for Midt-Norge har gitt endeleg tilråding i namnesak Kvanne/"Kvenna" er vi blitt bedne om å kome med ein ny høyringsuttale. Den følgjer herved:

Kvanne Grendalag viser til vår forrige høyringsuttale i denne saka, datert 06.01.98, og gjer det igjen heilt klart at vi ikkje aksepterer eit einaste eit av dei forslaga som Statens namnekonsulentar har lansert. Vi krev i staden at følgjande namn blir bruka: Kvanne (bruk), Kvanne (grend), Kvanneneset (nes), Kvanneåsen (ås), Kvanne (fergekai)- samt Kvanne - Røkkum (om fergestrekninga), og sist men ikkje minst Kvanne (postadresse).

Vi opprettheld som nemnt samtlege punkt i vår forrige høyringsuttale, datert 06.01.98, og vil samtidig ta oss den friheit å påpeike ei rekkje faktafeil og andre svakheiter ved Statens namnekonsulentar si endelege tilråding i denne saka, datert 22.06.98.

For det første er det eit par setningar i namnekonsulentanes endelege tilråding som inneheld direkte faktafeil. Om dette er bevisst frå deira side eller ikkje kan ein jo berre spekulere i. Dei hevdar allereie i første avsnittet: " Vi kan ikkje sjå at grendalaget har uttale seg om namna Kvennaåsen og Kvennaneset. Deretter, i nest siste avsnitt på side 1 i tilrådinga hevdar dei vidare: "For det første ser det ut til å vere semje om at ein skal halde på namneformene Kvennaåsen og Kvennaneset, der Kvenna går inn som førsteledd. Det skulle dermed vere greitt for oss å tilrå det."

Dei to sitata ovanfor skulle med all mogleg klarheit vise at Statens namnekonsulentar umogleg kan ha bruka mykje tid på å lese vår høyringsuttale datert 06.01.98, da begge påstandane er direkte feil. I vår høyringsuttale datert 06.01.98 seier vi nemleg allereie i andre avsnittet følgjande: "Kvanne Grendalag vil med dette gjere det heilt klart at vi ikkje aksepterer eit einaste eit av dei forslaga som Statens namnekonsulentar har lansert, og vi foreslår/krev at følgjande namn blir bruka: Kvanne (bruk), Kvanne (grend), Kvanneneset (nes), Kvannåsen (ås), Kvanne (fergekai) - Kvanne - Røkkum (ikkje Rykkjem) om fergestrekninga, og til slutt Kvanne (postadresse)."

ersom det skulle gjerast unntak frå hovudregelen med utgangspunkt i skrifttradisjon, burde det helst tale til fordel for Kvande. Men denne skrivemåten er det ikkje komme ønske om, og vi ser derfor bort frå dette alternativet."

Dette er også ein direkte feilkonklusjon frå namnekonsulentanes side, og vi må nok ein gong undre oss på om dei berre såvidt har "skumma gjennom" vår høyringsuttale datert 06.01.98. Vi skriv der nemleg følgjande: " Ikkje for det, bygdefolket ville nok heller hatt Kvande enn namnekonsulentanes oppdikta "Kvenna" om valget stod mellom dei to alternativa. Det skulle syne kor stor motstanden er mot namneforma "Kvenna"."

På bakgrunn av dette ber vi såleis Statens Kartverk slett ikkje sjå bort frå namneforma Kvande når dei skal gjere sitt vedtak i denne saka. Aller helst vil vi sjølvsagt behalde vårt rettmessige namn, Kvanne, men får vi ikkje det, er Kvande eit langt betre alternativ for oss enn "Kvenna". Kvande kan vi leve med, men ikkje "Kvenna".

På siste sida i tilrådinga frå namnekonsulentane finn vi ei rekkje uttalelsar som vi meiner det er verdt å kommentere. For det første hevdar dei i det fjerde siste avsnittet følgjande: "Kvanne Grendalag bruker mykje plass på å hevde at namnekonsulentane er inkonsekvente i sine arbeidsmåtar, med Torvika som einaste døme i tillegg til Kvenna. Vi finn det ikkje rett å gå nærare inn på dette i denne samanhengen".

Vi vil med dette understreke at vi fortsatt meiner at namnekonsulentane er inkonsekvente i sitt arbeid, men at Torvika (som lokalt blir uttala "Tærrvikja") er vårt einaste døme utanom "Kvenna" er en ny faktafeil frå namnekonsulentanes side. Vi peikar nemleg i punkt 4 i vår høyringsuttale datert 06.01.98 på fleire stader som namnekonsulentane ikkje har funne verdt å endre namnet på, trass i at stadnamna ikkje blir uttala slik dei blir skrivne. I høyringsuttalen har vi trekt fram nabobygdene vår, Surnadal og Sunndal, men vi kunne for den del ha ramsa opp langt fleire. Vi meinte dette skulle vere nok til å understreke vårt poeng når det gjeld inkonsekvens frå namnekonsulentanes side. Når Statens namnekonsulentar "ikkje finn det rett å gå nærare inn på dette i denne samanhengen" meiner vi at det vitnar om total mangel på respekt for lokalbefolkninga både i Torvik og på Kvanne, og deira kamp for å behalde stadnamna sine. Eit slikt utsagn viser med all tydelegheit at namnekonsulentane til dei grader grev seg ned i sine skyttargraver i denne saka. For oss verkar det som om dei er totalt blotta for evne og vilje til å innrømme eigne feil og inkonsekvensar. Dei har gjort dette til ei prinsippsak, og at det går utover lokalbefolkninga her på Kvanne ser dei ikkje ut til å bry seg det minste om. Men dersom det er fleire døme på inkonsekvens namekonsulentane ønskjer av oss, kan vi jo berre nevne at folk i Bæverfjord på same måte som oss kjemper for å behalde bygdenavnet sitt. Her vil namnekonsulentane ha "Bøverfjord", medan lokalbefolkninga vitterleg uttaler namnet "Bøffjorn", med sterkt trykk slik at det høyrest ut som navnet inneheld både tre og fire "F"-ar.

I tredje siste avsnittet på siste side i tilrådinga seier namnekonsulentane følgjande: "Som vi har vist, byggjer både Surnadal kommune og Kvanne Grendalag ein god del av argumentasjonen sin på udokumenterte påstandar, og dels på direkte feil, noko som må svekkje ønsket deira. Innarbeid skrifttradisjon er noko det skal takast omsyn til, men som vi har vist, talar denne snarast til fordel for Kvande, som ikkje er aktuelt."

Med bakgrunn i ovanfor nemnte sitat tek vi oss den fridom å svare med same mynt: Som vi har vist byggjer Statens namnekonsulentar si tilråding på fleire direkte feil og desinformasjon (bevisst eller ubevisst?), noko som må svekkje deira tilråding sterkt. Vi er samd med namnekonsulentane i at det må takast omsyn til innarbeid skrifttradisjon, og såleis bør staden enten heite Kvanne eller Kvande. Og som vi har vist, er Kvande slett ikkje uaktuelt, slik namnekonsulentane vil ha det til.

I tredje siste avsnittet i tilrådinga til namnekonsulentane er det enno ein påstand vi ikkje kan la stå uimotsagt. Dei hevdar følgjande: "No er det elles ting som kan tyde på at folkeviljen ikkje er fullt så massiv som det kan sjå ut til gjennom den imponerande underskriftslista. Det har såleis forekomme avisinnlegg der folk som var blant underskrivarane for Kvanne, har gitt uttrykk for å ha endra syn."

Vi vil, både ovanfor Surnadal kommune og Statens Kartverk, få lov til å påpeike at det mellom dei mange avisinnlegga som har stått på trykk vedrørande denne saka har forekomme eit - vi gjentar: 1.stk. - avisinnlegg der ein anonym innsendar som hevda å vere blant unskrivarane har angra seg. Dersom Statens namnekonsulentar meiner at eit stk. anonymt lesarbrev i ei lokalavis er nok til å slå sprekker i ein massiv folkevilje, så er det ei meining dei skal få ha i fred for oss. Vi meiner at ein slik påstand fell på si eiga urimelegheit. Vi tør nemleg minne om at vi i Kvanne Grendalag på ein liten stad som Kvanne samla heile 779 underskrifter for å behalde Kvanne-namnet, og er ikkje det ein massiv folkevilje så veit ikkje vi. At ein liten minoritet (der dei fleste er utanbygds frå) skulle ha ei anna meining enn eit soleklart fleirtal av lokalbefolkninga meiner vi er av svært underordna betydning. Vi lever tross alt i eit demokrati, gjer vi ikkje? Og i denne saka meiner vi at lokaldemokratiet bør vege langt tyngre enn dei såkalla ekspertane sitt syn. Utan at vi skal påstå at så er tilfelle, tør vi også minne om at eit anonymt lesarbrev kan vere produsert av kven som helst, liketil Statens namnekonsulentar.

I siste avsnittet i tilrådinga si, skriv namnekonsulentane som følgjer: "Det er rett som det blir påstått, at lova og forskriftene opnar for å gjere unntak frå hovudreglane, men her er det først og fremst tenkt på heilt spesielle tilhøve og særleg store og/eller kjente lokalitetar." Vi i Kvanne Grendalag undrar oss på kva som er "heilt spesielle tilhøve" og kva som skal til for å gjere unntak frå hovudreglane, dersom ein massiv protest frå ei heil lokalbefolkning ikkje er nok. Og kva er vitsen med høyringsrunde etter høyringsrunde dersom både namnekonsulentar og kartverk vel å sjå bort frå lokalbefolkninga si vilje? Som den gode Ola Svorken så flott sa det i eit lesarinnlegg i avisa Driva i byrjinga av mai 1998 (hans brev er datert 28.04.98): "Dessuten bør ikke denne saken avgjøres på bakgrunn av navne- og språkforskningsargumentasjon, men ut fra respekt for en overveldende folkemening og demokratiske spilleregler. Surnadal kommunestyre, som har vedtaksrett vedrørende både tettsteder og grendenavn ifølge paragraf 6 I LOV OM STADNAVN kommer til å vedta Kvanne som stedsnavn." (Anm: Slik vedtak er gjordt). Svorken fortsetter: "Statens navnekonsulenter, Stemshaug og Sandnes, samt sekretær Jenstad, er et rådgivningsorgan som skal være folkets tjenere og ikke dets herskere, må da ta et slikt vedtak til etterretning."

Kvanne Grendalag meiner forøvrig at Statens namnekonsulentar, bevisst eller ubevisst, har valgt å ignorere fleire av argumenta frå vår forrige høyringsuttale, datert 06.01.98. I alle fall er dei ikkje kommentert i deira endelege tilråding. Vi vil derfor blant anna henvise til punkt 5: "Mangel på samsvar", der vi peiker på ei rekkje skilt, samt navn på lag, organisasjonar og bedrifter, som brukar Kvanne-namnet. Desse vil ikkje bli endra sjølv om kartverket skulle vedta "Kvenna" som namn på staden. Innehavar av forretninga O.M. Drøppings Eftf., Mette Kvande, uttala sågar berre for eit par veker sidan at ho vil friske opp at målinga på forretningas brygge like ved fergeleiet, der vårt kjære bygdenavn "Kvanne" står med store kvite bokstavar, dersom namnekonsulentanes tilråding blir vedteken. Dette saman med at bygdefolket vil fortsette med å bruke Kvanne som postadresse vil føre til ein uhaldbar mangel på samsvar dersom namnekonsulentanes tilråding blir vedteke. Vi i Kvanne Grendalag innehar underskriftene til 779 personar som seier at dei vil behalde namnet Kvanne, og på bakgrunn av dette vil vi i lokaldemokratiets navn be Statens Kartverk om å sjå bort frå tilrådinga til Statens namnekonsulentar og i staden lytte til lokalbefolkningas vilje.

For Kvanne Grendalag, Einar Kvande leiar av aksjonskomiteen for Kvanne-namnet

Ang. Kvanne -Røkkum, -2.og siste replikk:
Jeg tror jeg var den som startet denne debatten i lokalpressen, med innlegg i DRIVA og TIDENS KRAV etter påsken 1997. Påsken -98 har jeg lest 24 avisinnlegg og omtaler vedrørende denne saken i fotostatkopier utlånt fra en Kvande/Kvanne-patriot.

Denne saken avgjøres på bakgrunn av navne-og språkforskningsargumentasjon, men ut fra respekt for en overveldende folkemening og demokratiske spilleregler. Surnadal kommunestyre, som har vedtaksrett vedrørende både tettsteder og grendenavn ifølge § 6 i LOV OM STADNAVN kommer til å vedta KVANNE som stedsnavn.Statens navnekonsulenter,Stemshaug og Sandnes , samt sekretær Jenstad, er et rådgivningsorgan som skal være folkets tjenere og ikke dets herskere, må da ta et slikt vedtak til etterretning. Dersom STATENS KARTVERK eller andre mot formodning skulle anke et slikt vedtak , vil jeg personlig om ønskelig være behjelpelig som "LOBBYIST" overfor stortingsrepresentanter og universitetsforskere fordi jeg som bosatt i Osloområdet og med personlig kontaktflate til relevante personer har muligheter til å påvirke denne saken henimot en lykkelig avslutning. Kvennalandingene/Kvannebeboerne har lenge nok vist besinnelse og selvdisiplin. Det er nesten et under, og kanskje overdreven respekt for lov og rett, at ingen ut fra idéer om nødrett og sivil ulydighet har fjernet det forhatte KVENNASKILTET på LEITBREKKA ved innkjøringen fra nord til KVANNE fergeleie.

Det er utrolig, og ganske trist, at det ennå ikke er kommet noen folkeaksjon på RØKKUMSIDEN eller at Sunndal kommunestyre har reagert. Skyldes det siste at kommunen gir blaffen i sine utkanter? Dialekt-og uttaleromantikerne burde ha reagert på at den nye skrivemåten ikke er RYKKJØM med Ø, men at navnet av alle fra østlandsområdet blir uttalt RYKK HJEM! (Imperativ av å rykke hjem, godt riksmål for HEIM!). Salig gamle kulturpersonlighet Martinius Røkkum fra -50-årenes lokalavisspalter roterer sikkert kraftig i sin grav over det som nå skjer!

Ang.familienavnet Kvande:
1. For folk som har slektsnavnet Kvande, føles det som et overgrep, nesten som et "ran eller tyveri", dersom den nære forbindelse mellom slektsnavn og stedsnavn skulle bli fjernet. Dette har mye med identitetsfølelse å gjøre!

2. I denne forbindelse blir rene språkhistoriske forhold for oss av svært underordnet betydning.

( Det blir dessuten et spørsmål om hvilken tidsperiode i den historiske utvikling det skal legges vekt på. Det bør vektlegges at det offisielle stedsnavnet har vært Kvande eller Kvanne i hele dette århundre, slik at dette er tilvant og innarbeidet for alle nålevende brukere av navnet.)

3.Skal navnet forandres nå, bør i så fall det eneste aktuelle være å gå tilbake til formen Kvande. Derved ville det oppnås fullt samsvar mellom slektsnavn og stedsnavn, og dessuten ville dette være i samsvar med store brukergrupper av navnet, bl. a. nesten enerådende i våre to nærmeste byer, Kristiansund og Trondheim, samt blant utflyttere og andre kjennere av stedet som bor i andre deler av landet og i utlandet. ( Det er neppe faglig belegg for en så bastant påstand som at "-d-en ikkje høyrer heime i navnet", f.eks. etter analogi med at skulde ble skulle , vilde ble ville og kunde ble kunne, altså dobbelkonsonanter i disse modale hjelpeverbene fra 1938, og ll og nn istedenfor ld og nd i ord som fjell og mann allerede ved 1917-rettskrivningen.)

4. Det synes det er naturlig at de helt lokale geografiske navnene Kvennaneset og Kvennaåsen (eller Storåsen!) følger tilnærmet dialektuttale selv om det offisielle stedsnavnet blir Kvanne eller Kvande. Men vi vil også her kunne godta Kvanneneset og Kvanneåsen på kartverk. ( Det er en alminnelig antagelse innenfor språkvitenskap og språkbruksveiledning at det ikke settes de samme krav til indre logikk, konsekvens og kausalitet/årsakssammenheng som innenfor de mer eksakte naturvitenskaper; i språk betraktes etterhvert det som "riktig" som de fleste bruker; noe som selvsagt fra et rent puristisk synspunkt kan beklages, mer innenfor grammatikalske og idiomatiske emner enn f.eks. ved navnebruk, etter undertegnedes oppfatning.)

5.Etter min mening er det et helt feilaktig prinsipp å vektlegge lokal dialektuttale sterkere enn alle andre hensyn ved navngivelse av stedsnavn ! I hele Norge og i andre land er det tallrike eksempler på at lokal dialektuttale og offisielt skriftmål slett ikke stemmer overens. Ofte er også slikt samsvar umulig å oppnå uten bruk av avansert lydskrift på grunn av fonetiske forhold(lydsystemet) og forhold innenfor dialektenes formverk(grammatikk). ( Noen få eksempler: Ørkdaln/Orkdal , Synndaln /Sunndalsøra, Skærnes/Skarnes,Skøtteru/Skotterud, Brøschja/Brøske, Shtjei/Skei... Hm.hm.... (I Nordmørsdialektene vil dessuten konsekvent bruk av dialektuttale skape spesielle problemer ettersom det her fremdeles finnes levende kasusbruk, en del spesielle vokalkvaliteter, palataliserig av n og l, bruk av både enkelt og dobbelt tonelag, intonasjonssæregenheter, apokope og en rekke andre spesialiteter som gjør at folk fra andre dialektområder, eller med kun skriftmålsbakgrunn,vil ha store problemer med å få til en spontan riktig uttale av enkeltord, uttrykk og navn bare ut fra ordenes skrivemåte! En østlending vil helt sikkert komme til å uttale KVENNA , som østnorsk dialektuttale for ordet med betydningen "Kverna" i skriftlig både bokmål og nynorsk; altså med trykk på første stavelse og med tonefall som i "bønder" og ikke som i "bønner", som det skal uttales. Palataliseringen, muljert -i-holdig N, vil østlendingen overhodet ikke få med og HVA ER DA VITSEN MED TILNÆRMET DIALEKTLIK SKRIVEMÅTE?

( "Kvasivitenskapelig dialektromantisering," spør du meg! )

Ang. Røkkum - Rykkjem - "Ryk-hjem"
Jeg har fulgt utvekslingen av hilsener mellom to som er på fornavn, Bergljot og Tor Erik, og henger meg på med følgende: Nå må det vel være på tide med en skikkelig folkeaksjon også på sørsiden av fjorden med sikte på å få Sunndal kommunestyre til å vedta navnet Røkkum med like overveldende flertall som Surnadal vedtok Kvanne. Med basis i alle dem både i Ålvundfjorden og blant utflyttere som har Røkkum som familienavn, venner og sympatisører, samt underskriftslister på fergestrekningen Kvanne-Røkkum, burde det vel være mulig å få overveldende oppslutning om et krav om gjenopprettelse av det tradisjonelle navnet? 17 sider vitenskapelig dokumentasjon og Arnold Wangsmos fine artikkel i Driva av 4.oktober-99 om forholdet mellom Kvanneplanten og stedsnavn er etter hva jeg forstår nå på vei til Norsk språkråd. Både dette sterke argument og Klagenemndas avgjørelse i "Gussiås-saken" gir grunn til å forvente medhold for tradisjonell skrivemåte både for Kvanne og Røkkum i dette forum. Det er bare så synd at så mange språklig følsomme mennesker skal måtte ergre seg så mye over så lang tid, og bruke så mye energi og spalteplass på å kjempe mot "luringar", som Bergljot opplever at hun støter an mot. Jeg føler at det er grunnlag for å bruke så sterke ord som folkeviljens og nærdemokratiets kamp mot "stadnamngranskartyranni og kartverksbyråkrati"

--- Jeg er 63 år, og kjenner Kvannes historie og sosiologiske forhold bedre enn de fleste fra barndom og ungdom samt ferie og pensjonisttilværelse der, og tror at en personlig samtale i fred og ro ville bidra til en balansert vurdering i et helhetlig perspektiv.Jeg ville synes det var forferdelig trist om denne saken skulle bli avgjort i disfavør av av en overveldende folkemening på stedet og i kommunestyret utelukkende ut fra vurdering av skriftlig dokumentasjon og Kartverkets og Navnekonsulentenes fortolkning av stedsnavnloven. Lokalbefolkningens følelsesmessige engasjement i denne saken må tillegges overordnet betydning i tillegg til at vi synes vi har en god sak både ut fra de etymologiske forhold vedrørende Kvanneplanten og hensynet til tradisjonell skrivemåte. Den dialektiske Kvenna-uttalen synes også å være på vikende front hos lokalbefolkningen, og det er det flere grunner til som jeg gjerne vil redegjøre litt for.---

Til "Driva 28/10-98 Forhåpentlig mitt siste innlegg før vi vinner denne saken-

Nå er ikke dette lenger bare en navnesak. Nå er det en demokratisak! Det er en kamp mellom en massiv folkemening i et lokalsamfunn og et maktarrogant byråkrati mer eller mindre sentralt.

Hvis Surnadal kulturstyres mindretall på 3 representanter, mot formodning skulle få med seg et flertall i samlet kommunestyre i neste måned, går jeg ut i fra at Kvannebeboerne ( de aller fleste av 779 protestunderskrivere) vil merke seg de partier og enkeltrepresentanter som går inn for en så grotesk forskjellsbehandling mellom dem selv og befolkningen i Bæverfjord,og at dette kan gi merkbart utslag ved neste års kommunevalg. Jeg antar også at solidarisk innstilte Bæverfjordinger vil gjøre det samme i sympati og forståelse overfor alle dem på Kvanne som nå trues av "overkjøring" fra såkalte "eksperter" ved Statens kartverk og Universitetet i Trondheim.

Jeg kan tilslutt opplyse at jeg selv den 24/10-98 har vært i kontakt med språkforskere på meget høyt plan ved Universitetet i Oslo, som opplyser at proposisjon om "Ny lov om stedsnavn" nå vil bli sendt ut til høring med det aller første. Her vil det bli foreslått at tradisjonell skrivemåte vil bli tillagt større vekt enn før i forhold til tilnærmet dialektuttale. Dette prinsipp vil jo da i høyeste grad tale til fordel for Kvanne som fortsatt stedsnavn! Det "dialektromantiske språkprinsipp" hørte nok generelt mer hjemme i 1950-årenes norske målstrid enn i virkelighetens verden rundt år 2000.

Denne påstand vet jeg at mange dialektbrukere i sin dagligtale på Kvanne er enig med meg i - uansett om vi i vårt skriftspråk benytter tradisjonelt landsmål, moderne nynorsk, radikalt bokmål, moderat bokmål eller tradisjonelt riksmål. Måtte "det sunne folkevett" nok en gang seire i Surnadal kommunestyre i neste måned, og om nødvendig i Kulturdepartementets klagenevnd!
Ola Svorken, ex KVANNE.

--- Jeg ber lokalpolitikerne og kommuneadministrasjonen i Surnadal om å avvente en avklaring fra mine kilder ved Universitetet i Oslo, og eventuelt nå også i Kulturdepartementet, før de går på Jenstads antydning om at " det her kan vera koka ihop ei nødløgn som ein på kommunalt plan i Surnadal truleg vil ta for god fisk og ikkje sjekke" ( Det er vel en undervurdering av de folkevalgte og administrasjonen i denne kommunen ?) Det enkleste i første omgang vil nå være om Surnadal kommunestyre med overveldende flertall gjør et endelig vedtak om at stedsnavnet skal være Kvanne. Så får vi da etterhvert se hvor eventuell klagenevndsbehandling fører oss, både etter gjeldende og eventuell ny lov - dersom konsulenttjenesten og kartverket virkelig vil involvere så mye prestisje i å bekjempe lokaldemokratiet!

--- Dersom Navnekonsulentene og Kartverket skulle finne på å bringe et positivt vedtak om Kvanne i Surnadal kommunestyre inn for Klagenemnda, vil statsråden også bli konfrontert med det generelle problem at offentlige instanser i sak etter sak i slike navnespørsmål synes å "overkjøre" lokalbefolkninger og lokale politiske organer.---

Til Arnold Wangsmo!
Sender i all hast en oversikt over hva jeg har foretatt meg av utspill nå i sluttfasen av Kvanne-Kvenna-saken før det viktige møtet den 7.april. Det viktigste er vel ikke nye argumenter på dette tidspunkt, men at "trykket holdes oppe" og at inflytelsesrike personer kontaktes.

Jeg håper KOMMUNEN fortsatt har vilje til å kjempe, og foretar seg noe konkret, raskt!

Det kan vel ikke skade om DU "maser" på de politikerne du kjenner og har tillit til!

Avisene benytter jeg ikke akkurat nå, av taktiske grunner, for ikke å bringe navnekonsulentene på banen igjen. Hvis vi "taper" i denne omgang , vil jeg gå sterkt ut i avisene med beklagelser og fokusering på lokaldemokratiaspektet kontra statsbyråkrati.

Du kan beholde "dette kompendium" fra meg som bakgrunnsmateriale i tilfelle DU kommer til å reise saken overfor sivilombudsmannen. Jeg håper det ikke blir nødvendig fordi vi vinner den 7.april eller om klagebehandlingen tar lengre tid enn én dag. Med beste hilsen, Ola Svorken

Utdrag av brev til Kristoffersen, Horn og Schmidt :
--- Siden denne navnesaken er fra ditt eget valgdistrikt og fra et geografisk område som du kjenner godt, håper jeg at du kan gi konstruktiv støtte til "Kvanneforkjemperne" i lokalsamfunnet mot byråkratene i navnekonsulenttjenesten og Kartverket og eventuelt også i departementet i denne sene fase av saksbehandlingen. Om dette skal skje i Stortingets spørretime, direkte kontakt med folk i Klagenemnda, Språkrådet forøvrig eller politikere i selve departementet, overlater jeg til deg å vurdere, men ber om å bli informert om mulige strategier.Jeg ser ikke saken først og fremst som et filologisk eller språk- og stedsnavnshistorisk spørsmål, men som et spørsmål om lokaldemokrati og respekt for menneskelige følelser! Skal Statens kartverk etter anbefaling av Statens navnekonsulenter kunne overstyre kommunestyrevedtak og pådytte en overveldende majoritet av en lokalbefolkning et navn på deres hjemsted som de slett ikke ønsker?

Skal hensynet til tilnærmet dialektuttale, slik dette blir tolket av eksperter og byråkrater, veie tyngre enn hensynet til skriftmålstradisjon, uansett, og også når folkemeningen prioriterer omvendt?

Jeg håper inderlig at klagenemnda kan "skjære igjennom" og vektlegge de 2 hovedkriterier, slik jeg ser det, nemlig: skriftmålstradisjon og folkekrav!

Jeg kan ikke begripe at det skal være så viktig for offentlig ansatte - forskere, konsulenter og byråkrater - å presse sine egne faglige meninger og sine egne lovfortolkninger på en lokalbefolkning som bare ber om å få lov til å beholde et innarbeidet, kjent og kjært navn på hjemstedet sitt! Av presumptivt dannede, velutdannede, objektive og innsiktsfulle saksbehandlere skulle man forvente respekt for vanlige folks meninger, følelser og ønsker, og at prestisjehensyn og maktbegjær tilslutt må vike for demokratisk sinnelag! "Denne saken bør ikke avgjøres på bakgrunn av navne- og språkforskningsargumentasjon alene, men ut fra respekt for en overveldende folkemening og demokratiske spilleregler.

--- Hvorfor sier navneloven at kommunestyret har vedtaksrett dersom praksis viser at klagenemnda i Norsk språkråd nesten alltid følger navnekonsulentenes tilrådning? Og hvorfor kan Statens Kartverk sette opp en mengde gule og blå veiskilt med navnet "Kvenna" etter kommunestyrets vedtak om "Kvanne", og før saken har vært til endelig avgjørelse i klagenemnda?

"Gussiås-vedtaket" med lederens dobbeltstemme, ikke "Gusjåsen" i Osmarka/Angvik-området på Nordmøre, gir imidlertid håp om at respekten for tradisjonell skrivemåte og folkemening nå vil bli tillagt større vekt igjen etter at ny navnelov er sendt ut til høring! Faren er at ny presedens og nye prinsipper vil komme for sent for navnesaken Kvanne-Kvennas vedkommende.

Vedrørende rene språkhistoriske forhold vil det alltid være et spørsmål om hvilken tidsperiode i den historiske utvikling det skal legges vekt på. Vi ville vektlegge at det offisielle stedsnavnet har vært Kvande eller Kvanne i hele dette århundre, slik at dette er tilvant og innarbeidet for alle nålevende brukere av navnet. 17 sider vitenskapelig dokumentasjon og Arnold Wangsmos fine artikkel i Driva av 4.oktober-99 om forholdet mellom Kvanneplanten og stedsnavn er etter hva jeg forstår allerede sendt til Norsk språkråd.Etter vår mening er er det et helt feilaktig prinsipp å vektlegge lokal dialektuttale sterkere enn alle andre hensyn ved navngivelse av stedsnavn ! I hele Norge og i andre land er det tallrike eksempler på at lokal dialektuttale og offisielt skriftmål slett ikke stemmer overens. Ofte er også slikt samsvar umulig å oppnå uten bruk av avansert lydskrift på grunn av fonetiske forhold (lydsystemet) og forhold innenfor dialektenes formverk (grammatikk).

En østlending vil helt sikkert komme til å uttale KVENNA , som østnorsk dialektuttale for ordet med betydningen "Kverna" i skriftlig både bokmål og nynorsk; altså med trykk på første stavelse og med tonefall som i "bønder" og ikke som i "bønner", som det skal uttales.Palataliseringen, muljert -i-holdig N, vil østlendingen overhodet ikke få med - og hva er da vitsen med tilnærmet dialektlik skrivemåte? "Kvasivitenskapelig dialektromantisering", etter min mening

Jeg føler at det her er grunnlag for å bruke så sterke ord som folkeviljens og nærdemokratiets kamp mot "stadnamngranskartyranni og kartverksbyråkrati"! Dette aspektet synes politisk paradoksalt og ironisk på bakgrunn av at Kulturdepartementet, hvor klagenemnda hører inn under Norsk Språkråd, p.t. styres av en statsråd fra Senterpartiet, samme parti som Kvanneforkjemper og Senterpartiordfører i Surnadal kommune, Bergsvein Brøske.

Skal det i denne saken være en fanesak for Senterpartiet å stå på sentralbyråkratiets side mot lokaldemokratiet ? Og skal Statsministeren måtte godta et utfall av saken som vil medføre en knebling av folkeviljen i hans eget hjemfylke i en navnesak som er så følelsesmessig, og som ganske sikkert kommer til å medføre "sabotasje og sivil ulydighet" i lange tider fremover dersom det forhatte "Kvenna-navnet" skulle bli påtvunget både lokalbefolkningen og de mange fra andre distrikter som gjennom tiår og hundreår har hatt et positivt forhold til "Quande, Kvande eller Kvanne! ---

--- Det gir avmaktsfølelse hos "menige"engasjerte i slike saker når saksbehandlingsprosedyrene er slik at fagkollegaer i Språkrådet og deres underorgan, navnekonsulenttjenesten, skal sitte og avgjøre slike saker internt i "Systemet". Lovens bestemmelse om at kommunestyrene har avgjørelsesmundighet, blir da 0 verdt når deres vedtak ikke samsvarer med navnekonsulentenes og kartverkets språkpolitiske syn og fortolkning av loven. Stedsnavneloven må da være overmoden for revisjon, og selve språkrådets funksjon blir også meget betenkelig når det kan virke så udemokratisk som dette, at lokalbefolkningen og lokale politiske organer i realiteten ikke har en sjanse mot denne ekspertisen. Muligheter som da gjenstår i denne saken er kanskje å alarmere stortingspolitikere på Mørebenken, kulturministeren og rikspressen ang."lokaldemokratiaspektet".

Skulle så galt skje at vi taper saken i klagenevnden, vil kanskje en campingplasseier som føler sin næringsvirksomhet truet ved navneforandringen, gjøre alvor av å bringe saken inn for Sivilombudsmannen. At dette vil bli en "het potet" i årtier fremover på Kvanne, med sivil ulydighetsaksjoner etc. etc. er ganske åpenbart.

Siste til kommuneadministrasjonen i Surnadal
Herved oversendes som informasjon 3 vedlegg som viser hva jeg har foretatt meg i navnesaken Kvanne-Røkkum nå i sluttfasen før klagenemndas møte 7.april 2000, dvs. kontakter med klagenemnda ved sekretær og bokmålsrepresentant, samt Storting og Regjering.

Jeg er klar over at jeg ikke har hatt noen offisiell rolle i denne saken, men kun opererer som privat lobbyist med sterkt engasjement i saken. Jeg har hele tiden hatt god kontakt med aksjonsleder Einar Kvande, og har også hatt god støtte av enkeltpersoner på Kvanne og utflyttere fra Kvanne som nå bor på Østlandet eller i Trøndelag eller i USA og som alle synes det er trist å komme hjem til Kvanne og bli møtt av de forhatte "Kvennaskiltene".

Jeg skulle gjerne visst hva kommuneadministrasjonen i Surnadal har gjort eller har tenkt å gjøre for å påvirke klagenemnda til å fatte et endelig vedtak som er i samsvar med kommunestyrets klare vedtak om at navnet skal være Kvanne. Direkte påvirkning av klagenemndsmedlemmer burde nå kanskje helst skje til leder som er jurist og til nynorskrepresentanten og den nøytrale.

Jeg synes det er uhørt hvis Navnekonsulenter og Kartverk skal kunne "overkjøre" lokalpolitisk myndighet på en slik måte at sistnevnte bare må resignere for byråkratisk overmakt !

Jeg har nå ikke tenkt å foreta meg noe mer før møtet den 7/4 med mindre jeg får en reaksjon på denne henvendelse, pr. brev, faks eller e-post, som gjør det naturlig å benytte meg av tilbudet fra klagenemndas sekretær, Terje Larsen, om å få et møte med ham "for å legge fram nye opplysninger som ikke er kommet godt nok fram." Med vennlig og fortsatt forventningsfull hilsen, Ola Svorken

Fredag 24/3 hadde jeg min tredje samtale med stortingsrepresentant Åsmund Kristoffersen i Kvanne-saken. Han har hatt en del sonderinger blant kulturpolitikere, og sier at saken vil bli fulgt med interesse, men at stortingsrepresentanter som lovgivere ikke kan gå inn med direkte påvirkning av klagenemndsmedlemmer mht. deres anvendelse av loven.Hvis det derimot viser seg at det ikke er samsvar mellom navnelovens intensjon og praktiseringen av den, vil Stortinget måtte se på dette forhold! Kristoffersen har stor forståelse for de momenter i saken som jeg bl.a. lister opp i brevet til 1.amanuensis Tom Schmidt ( som jeg sendte som vedlegg i mail til Surnadal kom. 21-22 /3 med kopi til aksjonsleder Einar Kvande.) Kristoffersen mener dessuten at det organ som nå med tyngde kan påvirke klagenemndas avgjørelse er kommunestyret/kommuneadministrasjonen!

En rask henvendelse direkte til klagenemnda som minner om kommunestyrets klare vedtak og poengterer den frustrasjon som en overkjøring av lokaldemokratiet vil etterlate, kan absolutt være verd å forsøke nå i tide før 7.april! Jeg håper mine argumenter overfor Schmidt og Kristoffersen nå er kjent for dere, og at de eventuelt kan tiltredes eller delvis benyttes i tillegg til andre momenter som kommuneadministrasjonen finner å ville legge vekt på. F.eks. er det vel meningen at poststedet fortsatt skal være 6640 Kvanne, og at det bare er Postverket som har myndighet til å forandre på dette? Det er jo i det hele tatt ingen grunn til at Surnadal kommune skal "kapitulere" overfor kartverket og navnekonsulenttjenesten i denne saken som både har stor praktisk og følelsesmessig betydning for store deler av lokalbefolkningen på Kvanne, og stor prinsipiell betydning for forholdet mellom statlig byråkrati og kommunalt selvstyre . Jeg finner det rimelig at kommunale myndigheter nå i sluttfasen lar det gå like mye prestisje i saken som det tydeligvis har gjort for førstnevnte to organer i og med at de i det hele tatt anket saken etter at vedtak ble gjort i det forum som etter loven har vedtaksrett! Jeg ville sette pris på, etter mitt snart 3-årige engasjement i denne saken, å bli orientert om hva som nå skjer fra kommunalt hold.

Siste til og fra Einar Kvande: Så da er det hele i gang fra min side, og det er bare å vente på svar fra Larsen og at Guttu tar direkte kontakt i Språkrådet hvor han jo delvis arbeider ukentlig! Men jeg er helt enig i at du som formell saksbehandler fra vår side lokalt bør få direkte kontakt gjennom Larsen, og der få høre om tidsrom for behandling og avgjørelse! Håper du kan prioritere din tid slik at vi kan stå på til mål nå! Ola S

Som du ser er det vanskelig å slippe til. Dette er bokmålsrepresentanten i nemnda. Jeg synes denne"innavlen" i Språkrådet er meget betenkelig. At filologene i navnekonsulenttjenesten og språkrådet og dets underorgan klagenemnda "henger sammen" slik at lovens bestemmelse om at kommunestyrene har avgjørelsesmundighet, blir 0 verdt når deres vedtak ikke samsvarer med navnekonsulentenes og kartverkets språkpolitiske syn og fortolkning av loven. Stedsnavneloven må være overmoden for revisjon, og selve språkrådets funksjon blir meget betenkelig når det kan virke så udemokratisk som dette, at lokalbefolkningen og lokale politiske organer "ikke har en sjanse" mot denne "ekspertisen". Har vi flere muligheter da? At du også alarmerer stortingspolitikere på Mørebenken, ev. kulturminister Haga fra SP (hvis hun da ikke går av denne uken)+ At Arnold Wangsmo gjør alvor av å bringe saken inn for Sivilombudsmannen? At dette blir en "het potet" i årtier framover på Kvanne, med sivil ulydighetsaksjoner etc. etc.? Ola S.

Einar Kvande wrote:

Hallo Ola, Ja, i dag har jeg vært en handlingens mann. Ringte først til ordfører Brøske og ba han sende en kort slutt-appell fra kommunens side. Det var han villig til, og for å spare tid ba han meg om å skrive den (!!!) og sende den på mail til han, så får han eventuelt forandre på den og poste den. Dette ble nødvendigvis en kort og forholdsvis nøytral appell. Jeg gjengir den nedenfor. Håper du ikke synes jeg har vært for tilbakeholdende/snill: Hallo Bergsvein, viser til telefonsamtale i dag, 27.mars, og sender eit forslag til brev du kan sende til språkrådet. Du står sjølvsagt fritt til å forandre teksten slik du meiner den bør vere. Eg har prøvd å vere kort og konsis i dette brevforslaget. Er de noko du vil legge til, er det sjølvsagt og opp til deg. Saka blir som nevnt behandla i departementets klagenemnd fredag 7.april, så det haster litt med å få avgårde brevet. Utkast til brevtekst: " Eg har vorte gjort kjent med at navnesaka Kvanne/Kvenna skal behandlast i Departementets klagenemnd fredag den 7.april, og på vegne av Surnadal kommune og bygdefolket på Kvanne vil eg kome med ei henstilling om at klagenemnda respekterer folkeviljen på Kvanne og vedtaket i Surnadal kommunestyre om at stadnamnet blir Kvanne. Engasjementet blant lokalbefolkninga har vore stort for å behalde Kvanne som stadnamn, og det var også klart fleirtal i kommunestyret for denne namneforma. Det vil derfor vere eit skot for baugen for lokaldemokratiet om namnekonsulentanes anke blir teke til følge. Vedtaksretten som kommunestyret har i slike navnesaker blir svært lite verd om lokaldemokratiet og bygdefolket blir overkøyrde og overprøvde i saker som dette. Eg ber om at denne henstillinga blir lagt fram for klagenemnda i samband med handsaminga av saka."Dette håper jeg altså blir brevet til ordføreren til klagenemda. Etter dette ble gjort satte jeg meg ned og skrev en lengre og krassere slutt-appell på vegner av grendalaget. Den følger nedenfor, og blir mitt absolutt siste utspill i denne saken om ikke noen media tar personlig kontakt med meg. Nå legger jeg føttene på skrivebordet og venter på avgjørelsen! Her følger brevet fra grendalaget:

SLUTT-APPELL I SAMBAND MED NAVNESAKA KVANNE/KVENNA
På vegne av Kvanne Grendalag og lokalbefolkninga på Kvanne ber eg om at følgjande slutt- appell blir lagt fram for Departementets klagenemda i samband med behandlinga av navnesaka Kvanne/Kvenna: Vi i Kvanne Grendalag og lokalbefolkninga på Kvanne ser med spaning fram til fredag 7.april. Vi har vorte gjort kjent med at navnesaka Kvanne/Kvenna da får si endelege avgjerd. Denne saka har vore ei "heit potet" her på Kvanne i fleire år no, og vi i grendalaget har på vegne av lokalbefolkninga kjempa med nebb og klør for at vi skal få behalde vårt kjære stadnamn, Kvanne.

Vi vil først få påpeike at vi tykkjer at saksgangen i denne saka har teke urimeleg lang tid. Vi føler også at vi har vorte møtt med svært mykje motbør, utforstand og motvilje frå navnekonsulenttenesta ved universitetet i Trondheim i kampen for å behalde stadnamnet vårt. Det verkar som om namnekonsulentane ikkje tek omsyn til lokalbefolkningas syn i det heileteke i denne saka, og har tydelegvis ønska å statuere eit eksempel i denne saka.

Motstanden mot namneforma Kvenna har vore svært stor frå starten av her på Kvanne, og da så mange reagerte på at ei navneforandring frå Kvanne til Kvenna ville vere totalt feil, vedtok Kvanne Grendalag å gjennomføre ein underskriftsaksjon for å behalde stadnamnet Kvanne. Ein dør-til-dør aksjon hos alle med postadresse 6640 Kvanne, samt underskriftslister ved nærbutikkane på Kvanne og ferga Kvanne-Røkkum, resulterte i 779 underskrifter for å behalde Kvanne som stadnamn. Dette er eit svært godt resultat for ei lita grend som Kvanne, og det var tydeleg at folket var så og seie samstemde i denne saka. Derfor opplevde vi det som svært krenkande når sekretæren for navnekonsulentane i Trondheim gong på gong gjekk til frontalangrep på underskriftsaksjonen i lokalavisene, og mellom anna sådde tvil om aksjonens resultat og omkring folkets vilje. Vi anser desse angrepa frå sekretær Tor Erik Jenstad som utidige, og det vart etterkvart tydeleg at dette hadde vorte ei prinsippsak for navnekonsulentane i Trondheim.

No er det vel slik at eit kvart byråkrati skal tjene befolkninga dei er sett til å administrere, og ikkje motarbeide dei. Vi føler at navnekonsulentane i Trondheim, med sekretær Jenstad og navnekonsulent Stemshaug i spissen, i denne saka har handla ut over sitt mandat, og vi føler at spesielt Jenstad ikkje har handla spesielt profesjonelt i denne saka og handla ut frå ei personleg overbevisning om at hans syn i denne saka var det einaste riktige og at lokalbefolkningas syn ikkje burde vektleggjast i det heileteke. Vi vil derfor rette sterk kritikk mot navnekonsulenttenesta i Trondheim og spesielt sekretær Tor Erik Jenstad for måten dei har opptrådt på i denne saka. Vi meiner også at dagens Lov om Stadnamn er ei lov som ikkje er i takt med folkemeininga i mange tilfelle, og at den resulterer i ulik praksis og urettferdigheit.

Vi treng ikkje gå lenger enn til eiga kommune for å påpeike kor inkonsekvent lova, eller kanskje rettare sagt handsaminga av lova er. Stadnamnet Kvanne ønskjer altså navnekonsulentane skal skrivast Kvenna, da dei meiner dette ligg nærast opp til dialekt- uttalen. Vår påstand er at navnet ikkje let seg skrive på dialekt uten å bruke lydskrift, og det er vel ingen tent med? Navnet Kvanne skriv seg frå plantenavnet "kvann", og vi fryktar at opprinnelsen til stadnamnet vårt skal bli gløymd om namnekonsulentane får det som dei vil og staden blir omdøypt til Kvenna. Denne skrivemåten ligg nært opp til dialektordet for kvern, og vi fryktar at folk med tida skal tru at navnet kjem av at det ein gong i tida låg ei kvern eller mølle her. Det blir i så fall heilt feil. Vi fryktar også at folk utanfrå ikkje klarer å uttale namnet vårt med rett tonelag om den nye namneforma får innpass, og at namnet såleis også vil bli forvridd med tida. Kvanne er elles eit godt innarbeidd stadnamn som har vore uforandra så og seie heile 1900-talet. Mange har navnet kjært, og kjem ikkje til å akseptere eit eventuelt vedtak om endring til Kvenna. Dei kjem rett og slett til å fortsette å bruke Kvanne- navnet i ulike sammenhengar, som på adresser og private skilt, og vi får såleis ei uheldig "dobbelt-skilting" om navnekonsulentane og Statens Kartverk får det som dei vil.

Men tilbake til dette med inkonsekvensen, eller den tilfeldige behandlinga som stadnamn blir utsett for, som følgje av Lov av Stadnam. Kvanne skal altså bli skreve Kvenna fordi det etter navnekonsulentane si meining ligg nærast opp til dialektuttalen. Vi spør oss da kvifor ikkje andre stadnamn innanfor kommunen blir endra, til dømes: Surnadal (kommunenavnet og hoved-dalføret) til Surnadaln Skei (kommunesenteret) til Stjei Melhus til Mællhusn Torvik (som navnekonsulentane har fått endra til Torvika ) blir uttala Tærrvikja Stangvik til Stangvikja Honnstad til Håinnsta Solem til Sællæmmen Bøfjorden til Bøfjorn Todalen til Todaln Nordvikstranda til Norvikstrannja etc.

Likeså er vi forundra over at andre navn på tettsteder i nabokommunane ikkje er forandra, som til dømes: Sunndalsøra til Synndalsøra Sunndal til Synndaln eller Sønndaln Rindal til Rinndaln Tingvoll til Tengvoill Halsa til Hasja Valsøyfjord til Valsefjorn etc.

Eller kva med bynavn som til dømes: Skien til Skjeen Molde til Målle Kristiansund til Krestjansoinn/Kristiansunn (eksempel på at navn kan bli uttala ulikt frå person til person innanfor same distriktet, i likheit med Sunndal) etc.

For oss synes det som om at vi blir "angripne" fordi vi er små, og dermed gjer lite motstand. Små tettstader/grender som oss og Røkkum på andre sida av fjorden (som navnekonsulentane og Statens Kartverk har fått forandra til Rykkjem) blir skadelidande. Sekretæren for navnekonsulentane i Trondheim, Tor Erik Jenstad, skreiv i eit avisinnlegg at han ikkje turde å røre ved navn på større stader som f.eks. Surnadal fordi han frykta protestane. Likeså uttala navnekonsulent Ola Stemshaug under ein stadnamnkveld i Rindal nyleg at bygda eigentleg skulle hatt navnet Rinndal med to n-ar. Vårt spørsmål blir; kvifor skal vi bli skadelidane fordi vi er små. Det bør vere likheit for loven, og vi kan ikkje være tent med ei navnelov som gjer forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salamon. Eller er det kanskje navnekonsulentane som bedriv denne forskjellsbehandlinga og ikkje lova det er noko gale med? Uansett tykkjer vi at det er urettferdig at vi skal være "små nok" til å bli hersja med på denne måten, og vi aksepterer rett og slett ikkje det stadnamnet som Statens Kartverk og navnekonsulentane vil setje på bygda vår.

Dette er kun ein sluttappell til klagenemnda, og når det gjeld vår øvrige argumentasjon for å behalde stadnamnet Kvanne skulle dette vere kjent gjennom sakspapira som følgjer saka. Det skal være nok av gode argument for Kvanne-navnet der til at klagenemnda kan gjere eit positivt vedtak for lokalbefolkninga på Kvanne! Vi reknar også med at underskriftslistene våre, samt øvrige innsigelsar om navne-endringa frå kommunen, Idrettslaget Søya, andre lag og foreningar på Kvanne og private grunneigarar på staden, følgjer saka heilt til topps. Desse var i alle fall lagt ved under behandlinga i kommunestyret. Vi i Kvanne Grendalag har sendt opptil fleire høyringsnotat i sakas anledning, og vi reknar også med at desse er med "heile vegen til topps". Dette har vore eit "langt lerrett å bleike" for oss i grendalaget, og det er ikkje til å leggje skjul på at dette har tæra på ressursane og vore eit irritasjonsmoment for mange i alt for lang tid. Når ein ser kva som krevst av ressursar, innsats, brevskriving og tålmod i ei slik sak for ein kjem heilt til topps og kan få ei endeleg avgjerd, er det ikkje rart om mange ikkje orkar å ta opp kampen med navnekonsulentane og Statens Kartverk. Derfor bør det vere betenkeleg for Dykk i klagenemnda at de får så mange slike saker å behandle som De faktisk gjer. Er ikkje det eit signal om ei lov og ei sakbehandling som skurrar i menigmann sine auger? Ei lov og ei saksbehandling som ikkje fungerer, og saksbehandlarar som rir sine eigne kjepphestar?

Til slutt håpar vi at klagenemnda finn våre argument så tungtvegande at dei vel å ta hensyn til oss som bur på staden og ikkje utanforståande prinsipp-ryttarar! Det er ikkje alle fall ikkje det fnugg av tvil om at lokalbefolkninga ønskjer at staden skal forbli heitande Kvanne for all framtid. Vennleg helsing Einar Kvande leiar for namneaksjonen til Kvanne Grendalag.

Dette brevet blir sendt Larsen på e-mail i kveld, og i tillegg pr. post.

Ola Svorken wrote:

Jeg er utrolig godt fornøyd og imponert over det du har gjort nå i innspurten! 1. Ordførerbrevet var virkelig en ordfører verdig. 2. Grendalagets sluttappell var ypperlig, og fikk veldig mye med samtidig som hovedpunktene kom klart frem! Jeg kan nesten ikke begripe at ikke alt dette + egen argumentasjon ikke skal gjøre inntrykk og bli vektlagt slik at vi nå vinner saken på KO i 1.runde 7/4-2000! Hvis vi taper likevel, fortsetter kampen på hjemmebane med alle finurlige midler, og aviser og politikere vil bli engasjert med all mulig tyngde!

Så da gjør jeg som du, legger føttene på bordet og venter etter at jeg kort tilskriver Larsen og ber ham varsle meg om resultatet straks det foreligger. Etterpå vurderer jeg da hvem jeg så vil informere fra mitt ståsted og på hvilken måte. Forøvrig minner jeg om statsminister Michelsens ord til B. Bjørnson da denne sa at nu gjelder det å holde sammen i 1905 : "Nu gjelder det å holde kjeft". Det blir min taktikk de kommende uker. Hjertelig takk for ditt engasjement og din gode vurderingsevne gjennom 3 år! Beste hilsen, Ola Svorken.

Til Språkrådets sekretær, Terje Larsen i "sluttfasen":
Takk for info om dato. Vi får nå tenke litt over "sluttfasestrategien". I første omgang ber jeg ikke om noe møte med deg fordi jeg ikke egentlig sitter med konkrete saksdokumentasjon som ikke er kommet fram. Som "lobbyist" kunne jeg nok ha tenkt meg en personlig samtale med dem i nemnda som har stemmerett for å underbygge de mer følelsesmessige og tradisjonsbestemte aspekter, i egenskap av en som kjenner dette lokalsamfunnet meget godt , og som er opptatt av de prinsipielle sider vedrørende forholdet mellom lokalbefolkning og lokalpolitiske organer på den ene side og rådgivningsorgan og statlige organer på den andre.Hvis slik kontakt ikke er mulig, vil både jeg og mer formelle saksbehandlere fra Kvanne-siden vurdere andre tilnærmingsmåter i den korte perioden som nå gjenstår. Med vennlig hilsen, Ola Svorken

Ett moment som kanskje ikke er kommet godt nok fram er at den tilnærmet dialektiske uttalen "Kvenna" egentlig i første rekke begrenser seg til det nokså snevre geografiske området mellom Kråkhammeren - ( landstedet til overingeniør Quande fra ca 1900 ) - Søysetbrua - Storåsen og Kvennanesset , også lokalt betegnet som "Kvennalandet". Resten av poststedet 6640 Kvanne, nemlig Øralandet - Røgrenda - Lykkjebygda og Mittireppen mellom Kvanne og Stangvik, omfattes vanligvis ikke av "Kvenna-uttalen", slik "dialektromantikerne Stæmshau, Jænsta og Mæssingsett" (unnskyld uærbødig bruk av deres eget prinsipp på deres egne familienavn) later til å tro og ønsker å få Språkrådet til å tro! Den siste forvirring etter alt det unødvendige "rotet" med dette navnet er skrivemåten "Kvanna" - med 2 a-er - på turistkart av nyere dato. Nå er det virkelig på tide med "back to basics", KVANNE , som alle nålevende beboere på stedet er fortrolig med, og de aller fleste ønsker! Så slipper også lokale bussjåfører og ferjemannskapet på "Kvanne-Røkkum" ekstrabelastningen med å gi sine nesten daglige tilleggsopplysninger à la " Ja, de står Rykkjem og Kvenna på sa skjiltå bortpå der, men de e berre nå toill dæm ha foinne på på et kontor oppi Trondhjæm ; vi e no på Røkkum og ska over te Kvanne." Kanskje skal vi ta et lite møte likevel før D-dagen? Med vennlig hilsen, Ola Svorken, innfødt "Kvennjalainning", men helhjertet "Kvannepatriot"!

Sluttresultatet:

KLAGENEMNDA FOR STADNAMNSAKER

Postboks 8107 Dep 0032 OsloTlf. 22 42 40 20 Faks 22 42 76 76

MØTEPROTOKOLL FOR KLAGENEMNDA

ETTER LOV 18. MAI 1990 NR. 11 OM STADNAMN, ß 8

Klagesak: 10/2000 Kvenna/Kvanne, Surnadal kommune, Møre og Romsdal

Klagar: Bruksnamnet: Surnadal kommune og Kvande Grendalag, grendenamnet: Statens kartverk Møre og Romsdal, jf. ß 8 førsteledd

Namn: Kvenna eller Kvanne

Namnetype: Bruksnamn som fell saman med eit nedervt stadnamn, jf. ß 5 andre ledd. Namnet er også grendenamn, postkontornamn og namn på ferjeleie

Det påklaga vedtaket er gjort av: Bruksnamnet: Statens kartverk Møre og Romsdal, jf. ß 5 andre ledd og ß 6 fjerde ledd. Grendenamnet: Surnadal kommune, jf. ß 6 andre ledd

Namnesaka reist av: Bruksnamnet og grendenamnet: Surnadal kommune, jf. ß 6 første ledd, bokstav a,

Leiar i klagenemnda: Kirsti Strøm Bull

Dei andre medlemmene: Jorunn Vandvik Johnsen, Peter Hallaråker, Tom Schmidt

Vedtak i klagenemnda:

I samband med revisjon av kartblad 1420-4 Stangvik vedtok Staten kartverk Møre og Romsdal skrivemåten Kvenna for namnet på gardsnummer 115 i Surnadal kommune. I 1997 reiste kommunen saka på nytt på bakgrunn av ein underskriftskampanje i grenda. I tillegg til å vere bruksnamn definerte kommunen namnet som eit grendenamn, der kommunen sjølv er vedtaksorgan.

aka vart sendt til namnekonsulentane, som også reiste sak på to naturnamn, jf. klagesakene 11-12/2000. Tilrådinga frå konsulentane var skrivemåten Kvenna for bruksnamnet og grendenamnet, og Kvennaneset og Kvennaåsen for dei to naturnamna. Kommunen gjekk inn for forma Kvanne som bruksnamn og grendenamn, og Kvennaneset og Kvennaåsen som skrivemåtar for naturnamna. Kvanne Grendalag gjekk også inn for forma Kvanne som bruksnamn og grendenamn, men ønskte Kvanneneset og Kvanneåsen som skrivemåtar for naturnamna. Endeleg tilråding frå konsulentane var også Kvenna, Kvennaneset og Kvennaåsen.

Surnadal kommune vedtok så skrivemåten Kvanne for grendenenamnet, medan kartverket vedtok Kvenna som skrivemåte for bruksnamnet, og Kvennaneset Og Kvennaåsen som skrivemåtar for naturnamna. Statens kartverk Møre og Romsdal klaga på vedtaket om skrivemåten for grendenamnet, Surnadal kommune klaga på vedtaket om skrivemåten for bruksnamnet, og Kvanne Grendalag klaga på vedtaket om skrivemåten for bruksnamnet og vedtaka om naturnamna.

Etter ny vurdering vart både Surnadal kommune og Kartverket ståande ved vedtaka sine, og sakene vart sende til klagenemnda. Posten Noreg BA er tilskrivi fordi primærnamnet er postkontornamn med skrivemåten 6640 Kvanne. Posten ønskjer å halde på skriftforma Kvanne.

Argumentasjon frå partane

Surnadal kommune og Kvande Grendalag går inn for skrivemåten Kvanne. Dei viser til at dette er ei innarbeidd og tilvand skriftleg form, og at det er denne skrivemåten bygdefolket identifiserer seg med, medan Kvenna ikkje har nokon skriftleg tradisjon. Kvanne er også innarbeidd i næringsliv og reiseliv, og dei hevdar at ei endring kan få uheldige konsekvensar. Kommunen og grendalaget vil dessutan skilje mellom uttaleform og skriftform. Sjølv om uttaleforma /2kven9n9a/ så å seie er einerådande, meiner dei at det er feil å leggje sterkast vekt på dialektuttalen. Dei seier vidare at namnet truleg er laga til plantenamnet kvann, og dei peikar på det nære sambandet mellom stadnamnet og slektsnamnet.

Når det gjeld skrivemåten av naturnamna, skil kommunen og grendalaget lag.

Kommunen går inn for skrivemåtane Kvennaneset og Kvennaåsen. Kommunen understrekar først hovudregelen om at same namnet brukt i ulike funksjonar skal ha berre Èin skrivemåte, og at skrivemåten Kvanne av bruks- og grendenamnet tilseier forma Kvanne- som førsteledd i naturnamna. Det er likevel opna for unntak frå hovudregelen, og kommunen meiner at ein bør gjere det i dette tilfellet og går inn for skrivemåtane Kvennaneset og Kvennaåsen. På denne måten kan ein verne den gamle nedervde uttalen av namn. Grendalaget ønskjer skrivemåtane Kvanneneset og Kvanneåsen. Dei grunngjev ikkje desse ønska spesielt, men det går fram at det er samanhengen med framlegget om skrivemåten Kvanne for bruks- og grendenamnet, som ligg til grunn.

Namnekonsulentane og Statens kartverk Møre og Romsdal tek utgangspunkt i at den nedervde lokale uttalen er /2kven9n9a/, og at denne uttalen i høgste grad er i levande bruk i alle aldersgrupper. Dei viser til ß 4 første ledd i lov om stadnamn som seier at ein skal ta utgangspunkt i den lokale uttalen ved fastsetjing av skrivemåten, og dersom ein gjer dette, må skrivemåten bli Kvenna. Når det gjeld tolkinga av namnet, seier dei at førsteleddet må ha med plantenamnet kvann å gjere, medan sisteleddet namneleddet vin ënaturleg eng, beiteí. Vin-namna høyrer med til dei eldste gardsnamna, og endar regelrett på -a i dette dialektområdet. Skrivemåten Kvenna vil etter deira meining gjere det klart at namnet høyrer med til denne ærverdige gruppa. Med omsyn til skrifttradisjonen peikar dei på at det er forma Kvande som dominerer, og dersom det skulle gjerast unntak frå hovudregelen med utgangspunkt i skrifttradisjonen, burde det tale til fordel for denne skrivemåten. Dette er likevel likevel ei dårlegare løysing enn Kvanne sett frå ein namnefagleg synsstad. Dei viser vidare til at skriftformer med a i førstestavinga ikkje har dominert så totalt i skrift som ein får inntrykk av. Dei dokumenterer dette med å vise til bruken av forma Kvenna i lokalhistorisk litteratur, lokalpresse o.l. lenge før skrivemåten vart vedteken av Kartverket i 1992. Spesielt gjer dei merksam på skrivemåten Quende på eit nordmørskart frå 1724.

Når det gjeld det sterke lokale engasjementet, seier dei at det skal tilleggjast vekt. Ein likevel ikkje berre la talet på underskrifter vere avgjerande, men også sjå på argumentasjonen. Dei hevdar vidare at inntrykket av eit eintydig engasjement for Kvanne er meir nyansert, og dei viser m.a. til behandlinga i Surnadal kommune for å underbyggje dette.Om relasjonsnamna Kvennaneset og Kvennaåsen seier konsulentane at den tradisjonelle uttalen står om mogleg enda sterkare. For desse namna er det heller ikkje tale om særleg lang og sterk skrifttradisjon, og dei går derfor inn for skrivemåtane Kvennaneset og Kvennaåsen. Konklusjonen til namnekonsulentane blir derfor at dersom ein følgjer hovudreglane i lov om stadnamn, vil skrivemåtane måtte bli Kvenna, Kvennaneset og Kvennaåsen. Kartverket sluttar seg til dette.

Nemndas vurderingar

Ved fastsetjing av skrivemåten skal utgangspunktet vere den nedervde lokale uttalen, samtidig som ein skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp, jf. ß 4 første ledd i lova. I denne saka finn nemnda det dokumentert at den nedervde lokale uttalen er /2kven9n9a/, og at denne er i levande bruk.

Av saksdokumenta går det dessutan fram at ein uttale /2kvanne/ Úg er brukt, men dette må vere ein nyare og skriftpåverka uttale og gjeld uttaleforma av namnet brukt om ferjeleiet.Dersom ein legg hovudvekta på den nedervde uttalen, vil skrivemåten måtte bli Kvenna, slik Statens kartverk Møre og Romsdal har vedteke for bruksnamnet, og etter ß 4 andre ledd i lova skal eit namn som er brukt i ulike funksjonar, som hovudregel ha same skrivemåten i alle funksjonane. Denne regelen tilseier derfor skrivemåten Kvenna i dei andre funksjonane. Regelverket gjev likevel rom for unntak, og nemnda har vurdert om det ligg føre sterke nok grunnar til å fråvike hovudreglane i dette tilfellet. I denne vurderinga har nemnda delt seg.

Medlemmene Kirsti Strøm Bull og Jorunn Vandvik Johnsen uttaler:

Denne saka gjeld eit namn med fleire funksjonar. Det er synt eit sterkt lokalt engasjement for skrivemåten Kvanne, som er den namneforma bygdefolket identifiserer seg med, medan skrivemåten Kvenna blir oppfatta som ei namneendring. Også kommunen går inn for Kvanne. Dette skal det leggjast vekt på, og vi vil i denne samanheng vise til Ot.prp. nr. 66 (1988-89) Lov om stadnamn s. 10. Det er i tillegg ein så å seie eintydig skrifttradisjon for a i førstestavinga. Forma Kvanne står m.a. på den tidlegare utgåva av N50-kartet, og er tilrådd av namnekonsulentane 19.2.1970. Kvanne er også innarbeidd som postkontornamn og namn på ferjeleiet. Vi har derfor etter ei samla vurdering kome til at det i denne saka er sterke nok grunnar til å fråvike hovudreglane i ß 4 første og andre ledd, og vi går inn for at skrivemåten må vere Kvanne.

Medlemmen Peter Hallaråker uttaler:

Når det er opna for å fråvike hovudreglane i ß 4 første og andre ledd, blir spørsmålet om det i denne saka ligg føre sterke nok grunnar til å gjere det. Dei argumenta som blir brukte for skrivemåten Kvanne, er at det er denne forma som kjennest naturleg for bygdefolket, og som dei identifiserer seg med. Det blir også vist til skrifttradisjonen og til skrivemåten av slektsnavnet. Dette har eg forståing for, men etter mitt syn er ikkje desse grunnane vektige nok til at ein bør fråvike hovudreglane i dette tilfellet. Det er skrivemåten Kvenna som representerer den tradisjonelle uttalen, og som syner at namnet er eit vin-namn. Forma Kvenna- finn ein dessutan igjen i relasjonsnamna Kvennaneset og Kvennaåsen, og desse skrivemåtane har også kommunen gjort framlegg om. Eg går inn for at skrivemåten må vere Kvenna.

Medlemmen Tom Schmidt uttaler:

Saka gjeld eit namn der den nedervde lokale uttalen /2kven9n9a/ er godt dokumentert, og dette taler sterkt for skrivemåten Kvenna. På den andre sida er skrifttradisjonen så å seie eintydig med a i førstestavinga, og skrivemåten Kvanne er også tilrådd av namnekonsulentane etter det tidlegare regelverket. I denne forma er namnet m.a. brukt som namn på eit ferjeleie, og har såleis ein stor brukarkrins. I denne samanhengen synest også uttaleforma /2kvanne/ å vere vanleg, og Kvenna vil ikkje oppfattast berre som ei endring av skrivemåten, men som ei namneendring. Eg vil også peike på at med skrivemåten Kvenna kan uttalen snart bli /1kven9n9a/ med tonem 1, fordi namnet da lett kan oppfattast som ei dialektform av *Kverna utan at eg vil leggje avgjerande vekt på dette. Eg finn saka svært vanskeleg, men har under sterk tvil kome til at eg støttar medlemmene Strøm Bull og Vandvik Johnsen.

I avrøystinga var røystetalet tre mot ein, og nemnda gjorde vedtak i samsvar med fleirtalssynet og fastsette skrivemåten til Kvanne.

Nemnda gjorde slikt VEDTAK:

Som skrivemåte blir fastsett: Kvanne

Vedtaket gjeld bruksnamnet, grendenamnet, postkontornamnet og namnet på ferjeleiet.

Oslo 23.05.2000

Kirsti Strøm Bull, leiar i klagenemnda
Terje Larsen , sekretær

Lokalavisene slo saken stort opp:

Men helt slutt på avispolemikken er det ennå ikke :

Og jeg kan fortsatt tenke meg å "gi drahjelp" til de personer og myndigheter som nå har startet bestrebelsene for at "Rykkjem" igjen skal få tilbake sitt rettmessige navn "Røkkum", som på dette skiltet fra inntil 1993 på Kvannesiden:

Og endelig torsdag 5.oktober 2000 ble det ny feiring da skiltene ble skiftet i nærvær av et hundretalls fremmøtte som ble bevertet ved fergekaia og med god dekning av avisene Driva og Tidens krav , samt "Nordvestrevyen-TV". Her er noen glimt fra den store dagen.

Takk og blomster fra Kvanne Grendalag, samt privat flaggfeiring avslutter en gledens dag.

Da anser jeg meg i all hovedsak lykkelig ferdig med denne navnesaken , men følger den opp på følgende konkrete måte :Til Riksmålsforbundet/ Ordet August 29. 2000, v/ Trond Vernegg / Tor Guttu / Sverre Martin Gunnerud

Forslag til engasjement i stedsnavnsaker
Jeg tillater meg å anmode Riksmålsforbundet om å intensivere sitt arbeide med å påvirke utviklingen når det gjelder det som skjer med hensyn til norske stedsnavn innenfor Norsk Språkråd og Statens Kartverk. Ut fra egen erfaring med to saker som her vedlegges, vil jeg spesielt rette oppmerksomheten mot følgende forhold:

1. Selve "Stadnamnlova" - intensjoner og kriterier -

2. Navnekonsulenttjenestens rolle i saksbehandlingsprosedyren

3. Lokal folkevilje og kommunestyrenes myndighet

4. Statens Kartverks funksjon i systemet

5. Klagenevndens sammensetning og funksjon

Jeg underbygger egne erfaringer og synspunkter på disse forhold med følgende kommentarer:

1. Respekt for og hensyntagen til tradisjonell skrivemåte bør være et hovedkriterium når stedsnavn skal bestemmes. Hensyn til dialektuttale bør være underordnet hevdvunnet skriftform, og endring i dialektisk retning bør bare komme på tale når en overveldende lokal opinion ønsker det, og nye navn kan få en skriftlig form som ikke kompliseres av store fonetiske problemer med enkeltlyder, trykk og tonelag.

2. Navnekonsulenttjenesten må kun befatte seg med språkvitenskapelig utredning, og være et rådgivende organ for det forum eller de fora som har vedtaksrett.( Den må ikke , som " Namnekonsulentane i Midt-Noreg" i Kvenna-Kvannesaken, mobilisere en enorm prestisje i å påvirke opinionen gjennom avispolemikk, og ved å opptre som foredragsholdere på kulturkvelder og i lokale mållag, samt "refse" lokalbefolkning, aksjonister og Klagenemnda etter at "gale vedtak", etter deres egne subjektive verdigrunnlag, er fattet.)

3-4. Det synes riktig og demokratisk at kommunestyrer har vedtaksrett når det gjelder lokale navn, men denne retten kan i gitte tilfeller lett bli illusorisk hvis Statens Kartverk lar det gå prestisje i sakene, og i samråd med meningsfeller i navnekonsulent-tjenesten anker sakene til Språkrådets klagenemnd. Det forundrer meg at Statens Kartverk ofte synes å føre sin egen målpolitikk, og ikke nøyer seg med å iverksette de vedtak som blir fattet, i form av opptrykking av kart og oppsetting av skilt. Jeg har et generelt inntrykk av at det her ofte er en "klan" av en bestemt type filologer og byråkrater med det samme språkpolitiske grunnsyn som er infiltrert i hverandre.

5. En lokalbefolkning, som skal leve med de navn som blir bestemt, og aksjonister som driver opinionspåvirkning for å få beholde sine tilvante navn, blir da helt prisgitt en suveren klagenevnd i aller siste instans. ( Undertegnede har ingen statistikk å vise til eller noen formening om hvordan denne nevnden stort sett dømmer i forholdet mellom gamle navn og nye navneforslag, mellom kommunestyrevedtak og Statens Kartverk med tilslutning av navnekonsulenter, men har gjort seg den uærbødige refleksjon at det føles noe betryggende at dens leder p.t. er en jurist fra Østlandet , og ikke en filolog fra Vestlandet, av den typen som salig André Bjerke "tilla en a i enden"... )

Med vennlig hilsen , Ola Svorken

Vedlegg 1 : Kvannesaken ( 28 sider ) Vedlegg 2 . Hornindalsaker ( 3 sider )